Hardhetstesting

Hardhet er egenskapen ved et materiale som gjør at det kan motstå plastisk deformasjon, vanligvis via gjennomtrengning. Imidlertid kan begrepet hardhet også henvise til motstand mot bøying, riper, slitasje eller kutt.

Hardhet hos materialer har lenge blitt vurdert som motstand mot riper eller kutt. Et eksempel kan være at materiale B riper materiale C, men ikke vesentlig A. Alternativt at materiale A riper materiale B litt, og vesentlig riper materiale C. Relativ hardhet hos mineraler kan vurderes ved henvisning til Moths skala, som rangerer materialenes evne til å motstå skraping fra et annet materiale. Lignende metoder for relativ hardhetsvurdering er fortsatt vanlige i dag. Et eksempel er filetesten, hvor en fil herdet til ønsket hardhet gnis på testmaterialoverflaten. Hvis filen glir uten å bite eller merke overflaten, vil testmaterialet betraktes som hardere enn filen. Hvis filen biter eller markerer i overflaten, vil testmaterialet betraktes som mykere enn filen.

De ovennevnte relative hardhetstestene er begrenset i praktisk bruk, gir ikke nøyaktige numeriske data, og vekter ikke spesielt for moderne metaller og materialer. Den vanlige metoden for å oppnå en hardhetsverdi er å måle dybden eller området av en bulk som etterlates av et inntrykkingslegeme av en bestemt form, med en bestemt kraft, som påføres i en bestemt tidsperiode. Det er tre hovedtestmetoder som brukes til å uttrykke sammenhengen mellom hardhet og størrelsen på avtrykket, disse er Brinell, Vickers og Rockwell. Hver av disse metodene er delt inn i en rekke skalaer, definert ved en kombinasjon av påført belastning og indentert geometri for inntrykkingslegemet.

Testmetoder for hardhet

  1. Rockwell hardhetstest
  2. Brinell hardhetstest
  3. Vickers hardhetstest
  4. Mikrohardhetstest
  5. Mohs hardhetstest

 

Hardhetstesting