Fjernfeltteknikk (Remote Field Technique – RFT)

Siden virvelstrømteknikk ikke kan brukes i jernholdige rør, må en annen teknikk anvendes. En av de mest brukte teknikkene er fjernfeltteknikk (remote field technique). Denne teknikken er svært godt egnet for deteksjon og kvantifisering av generelt veggtap. Lokale defekter kan detekteres og kvantifiseres, forutsatt at de har noe volum (diameter grop > 5 mm). Fjernfeltteknikk kan detektere både innvendige og utvendige defekter, men det er ikke mulig å skille mellom dem. Defekter under eller i nærheten av rørplaten er vanskelige eller umulige å oppdage. Det vil være tilstrekkelig med bare en grunnleggende rengjøring av rørene. Fjernfeltteknikk er litt tregere enn virvelstrømteknikk, og ca. 300 rør med en standard 6 meter lengde kan inspiseres på første inspeksjonsdag. Hastigheten kan være så høy som 450 rør på flere dagers inspeksjoner.

Sonden som brukes i fjernfeltteknikk-undersøkelser inneholder en sender- og en mottakerspole. I den større sendespolen genereres et vekslende magnetfelt. Dette feltet er indirekte koplet til mottakerspolen, siden den direkte koblingen mellom de to spolene er skjermet av det sterke magnetiske feltet fra virvelstrømmene som blir generert i røret. Ved en tilstrekkelig lav frekvens vil skjermingen miste noe av styrken, slik at magnetiseringsfeltet kan trenge gjennom rørveggen i aksial retning. Når det magnetiske feltet når den ytre delen av røret, vil det spre seg raskt langs røret med liten ytterligere dempning. Forskning viser at en del av det magnetiske felt gjendiffunderer tilbake gjennom rørveggen til den indre delen av røret på et bestemt sted. Den mindre mottakerspolen er plassert i denne posisjonen for å detektere det gjenværende feltet. Nå er den indirekte koplingsbanen mellom sender- og mottakerspolen fullført. Størrelsen og fasen til det mottatte magnetiske feltet avhenger av mengden materiale som ble passert i den indirekte koblingsbanen. Hvis vegg-tap oppstår i et rør, vil det være mindre dempning og forsinkelse av magnetiseringsfeltet før det når mottakerspolen. Signalet på dataskjermen representerer endring i det mottatte magnetiske feltet, og dermed tilstanden til røret.

Under signalanalyse vil signalene som er samlet inn under en fjernfeltteknikkinspeksjon sammenlignes med signalene fra referansefeil. Referansefeil er feil med kjent dybde og form, som er maskinert inn i en kalibreringsstandard. Kalibreringsstandarden må være av samme materiale og dimensjoner som rørene som skal undersøkes.

 

Fjernfeltteknikk RFT 1

 

Oversikt over muligheter og begrensninger innen fjernfeltteknikk

  • Fjernfeltteknikk er en metode for å inspisere jernholdige rør (f.eks. karbonstål og CrMo). Denne metoden er en svært egnet metode for påvisning og kvantifisering av generell veggtap. Fjernfeltteknikk er mindre følsom for lokale defekter enn vanlig eddy current.
  • Hull med en diameter på 5 mm eller groper med samme volum som et 5 mm hull kan normalt påvises, dette gjelder for rør med en indre diameter mindre enn ca. 30 mm. I større rør går følsomheten litt ned, hvor mye avhenger av situasjonen (når gropdannelse er forventet, vil en kalibreringsstandard brukes til å bestemme sensitivitet).
  • Samlet veggtap er detekterbart fra 10 % av den nominelle veggtykkelsen og oppover.
  • Defektdybder blir rapportert i defektklasser med en bredde på opptil 10 % av den nominelle veggtykkelsen (f.eks. defektklasse 3: 30–40 % veggtap).
  • Selv om denne metoden kan detektere både innvendige og utvendige defekter, kan den ikke skjelne mellom innvendige og utvendige defekter.
  • Det er mulig å oppdage feil i henhold til støtteplater, med mindre feilen har et ganske stort volum (ca. 20 % periferiske). En grop under en støtteplate kan ikke oppdages. Fastsettelse av defektdybden er vanskeligere for defekter under støtteplater. Likevel har gode resultater blitt oppnådd.
  • Defekter akkurat bak rørplaten kan bare registreres når en spesiell dobbel eksiterer-sonde brukes. Defekt under rørplaten ikke kan oppdages (doble eksiterer-sonder er ikke standard).
  • Undersøkelse av svært store slangediametre er mulig (sonder er ikke standard).
  • Størrelsen på sonden i forhold til innvendig diameter (fyll-faktor) er ikke så kritisk.
  • Inspeksjon av riflede rør har mange begrensninger, med mindre riflene er orientert i aksial retning.